*** Betraktninger
***
Jeg liker
det muntlige
Jeg har
skrevet også stoffet på denne siden i en litt "muntlig form".
Det er korrekturlest, men det er ikke gjort noe forsøk på å holde
fremstillingen og språket i en formell, gjennomarbeidet, og
"boklig" form. Selv om jeg liker å lese bøker, liker jeg også
godt den muntlige fremstillingsformen. På de kursene jeg
holder legger jeg stor vekt på den muntlige
presentasjonsformen. Med den får man frem mange flere nyanser
enn om man bare leser opp det som en har skrevet ned på
forhånd. Når jeg vil formidle noe, er det ikke så lett å få
med alle detaljene når man skriver (slik som jeg for eksempel
skriver nå). Når man snakker, kan man bruke pauser, korte og
lange, blikket, og kropsspråket ellers, gjøre grimaser, snakke
langsomt, fort, tonefall, og så videre. I tillegg kan man for
eksmpel si noen av ordene på dansk eller svensk, for å få frem
en morsomhet. I tekst blir mye av dette borte. Jeg prøver å få
med noe av det i teksten ved at jeg bruker parenteser,
understrekninger, kursiv, og så videre.
Hva er det på
denne siden?
Her skriver
jeg noen av mine synspunkter og betraktninger om noen utvalgte
emner. Jeg sier absolutt ikke at det jeg skriver er riktig, og
absolutt ingen fasit for andre, men det er altså slik jeg
subjektivt ser det fra mitt ståsted. Det er ikke noe forsøk på
å moralisere, for det som rett for en person kan være galt for
en annen. Poenget med å skrive disse betraktningene, er blant
annet at du med dette kan få muligheten til å vite litt mer om
hva jeg står for, om du vurderer å gå på kurs hos meg, for
eksempel. Det kan være greit å "kjenne" instruktøren litt på
forhånd før man bestemmer seg. Og da tror jeg at å lese slike
betraktninger kan være vel så bra som kun å lese min CV. Men som sagt, dette på denne siden er
ikke "formalisert", kun en del tanker, veldig uformelt både i
skrift og form, og også innhold. Så, ikke heng deg for mye opp
i formlueringene her, men prøv å se meningen "bakenfor".
Følelser
Jeg vil her si litt om mitt eget syn
rundt dette med følelser. Jeg fokuserer ikke så mye på
følelser (ikke misforstå, jeg sier ikke her at følelser ikke har
betydning), da det kan ta bort fokus. Fokuserer man for mye på
følelser kommer man i (er man i) ubalanse. Noen av våre
"egenskaper" omfatter blant annet kunnskap, innsikt,
visdom, i tillegg til kraft, følelser, og styrke. Å fokusere
for sterkt på følelser uten å ta med de andre "elementene"
medfører ubalanse. I tillegg bør vi være klar over at følelser
kommer og går, både positive, negative, og
nøytrale følelser. De kan oppstå på grunn av noe utenfor
oss selv, noe som vi opplever, noen som sier noe til oss, noe
vi leser, noe vi hører, osv. Å identifisere oss med alle
følelsene som til enhver tid dukker opp, er å identifisere oss
med alt som måtte skje rundt oss, da mye av det som skjer
skaper følelser. Man blir da som en "kork på opprørt hav", og
skylles frem og tilbake uten kontroll. Man bør heller
identifisere seg med ens
indre kjerne, og heller
observere de følelsene som
oppstår. Vi kan lære av følelsene ved å observere dem og
deretter la dem gå, uten å knytte oss til dem. På
den måten har vi frihet. Ordene kan forvirre her, siden vi i
språket vårt ikke har så stort ordforråd rundt dette. For
eksempel, medfølelse er ingen følelse , men er definert som
ønsket om at alle levende vesener må oppnå/oppleve fravær av
lidelse, samt fravær av årsakene til lidelse. Dette
ønsket kan vi praktisere (og sette ut i livet) uten å knytte
oss til de følelsene som måtte dukke opp. I magien kan vi
bruke følelser bevisst, i den såkalte "skaper-rekken", når vi
vil skape noe. Vi begynner med luft (tanker, ideer, planer),
som tenner ilden (kraften), som igjen starter og vedlikeholder
følelsene (som symboliseres med vann, eller begeret), for så å
sette det ut i livet (sette det ut i "jord", som symboliseres
av platen, mynten, eller rett og slett jord), altså
virkeliggjøre det i den fysiske verden. OBS: Dette var en
svært forenklet fremstilling, men jeg tar den med bare for å
illustrere en mulig bruk av følelser. Følelser er svært sterke
krefter, for vi vet jo at følelser (vann) ofte vinner over
fornuften (luft), men ikke om man er bevisst. Så, å ha
kontroll på følelsene har absolutt ingenting med å være
"følelsesløs", kynisk, osv. Tvert om, ved å være bevisst og i
balanse kan man bedre praktisere kjærlighet og medfølelse. Det
viktigste (i mine øyne) er ikke å gjøre en praksis (altså
en meditasjon, en Reiki-øvelse, en Reiki-healing, fremsi et
mantra, utføre magi, osv) for "å få en god følelse", men for
at det kan være
til hjelp for noen. Å fremskaffe
en god følelse er enkelt (om man er bevisst), man trenger ikke
utføre noen spesiell praksis for å oppnå det. Om man knytter
seg til "gode" følelser og skyver unna "dårlige" følelser, kan
man oppleve frykt for å miste de "gode" følelsene og frykt for
at de "dårlige" følelsene skal komme. Følelser er uansett ikke
evige, så å klynge seg til de gir ikke varlig
lykke. Jeg innrømmer selvsagt at det
er "godt og behagelig" med en god følelse, men det er ingen
varig tilstand.
En høyere mening bak det hele, samt å
tolke det man ser
Det er fort gjort å begynne å tolke det
man opplever, og til en viss grad er det jo nødvendig siden
man lærer av det. Hvorfor skjedde dette? Var det fordi jeg
gjorde sånn? Var det fordi jeg
ikke gjorde slik? Og man vil
gjerne uansett at det er mening bak det hele. Det gir en god
trøst om det bak all lidelse og "meningsløse" hendelser er en
dypere (eller høyere) mening. At det som skjedde tross alt
hadde en hensikt. Men vi vet ikke om det er en mening bak. Det
vi derimot vet, er at alt som skjer har en årsak. Altså noe
som skjedde umiddelbart før den hendelsen vi analyserer,
og som førte til hendelsen. Den hendelsen igjen vil sammen med
alle andre hendelser (som skjer på samme tidspunkt) i sin tur
igjen være årsak til de neste hendelsene. Dette foregår
hele tiden. Det som skjer nå kommer fra det som skjedde for et
mikrosekund siden (eller egentlig et uendelig kort øyeblikk -
men jeg kaller det mikrosekund for enkelthets skyld). Det som
skjer nå er igjen årsaken til det som skjer (kommer til skje)
i neste mikrosekund, og så videre.
Slik forgår det hele tiden i et "forrykende tempo". Og på
denne måten henger alt egentlig sammen, fordi "alt dytter på
alt". Alt som skjer i dette øyeblikk
har en årsak fra alt som skjedde for et
mikrosekund siden (eller som nevnt, egentlig for et uendelig
kort øyeblikk siden), men er igjen selv årsakene til
alt som
skjer (kommer til å skje) i neste mikrosekund. Intet varer
evig, og det som oppstår vil en eller annen gang forsvinne,
men vil igjen inngå som byggestener i fremtidige hendelser og
ting. Hendelser, helt fra alt i vår makroverden og
større, og ned til den minste "sub-elementærpartikkel" er
altså i endring hele tiden, og alt henger sammen
("alt dytter på alt" i større eller mindre grad). Vi kan altså si at det som er sikkert, er
at alt henger sammen, alt har en årsak som kommer fra "forrige
øyeblikk", og som igjen selv er "ny" årsak for "neste
øyeblikk". Dette gjelder ikke bare for gjenstander,
men gjelder alt som skjer, også tanker,
følelser, og så videre. Det er jo fint om man kan se årsakene,
men grunnen til at hvert øyeblikk er som de er, kommer ikke
bare fra det som vi åpenbart ser, men fra alle
hendelser, siden alt henger sammen. Selv de "minste" og de
"mest ubetydelige" hendelser var med å bestemme dette
øyeblikket. Om man setter seg ned og for eksempel analyserer
"hvorfor kjenner jeg den personen", vil man antakelig komme på
en del opplagte grunner (årsaker), og man kan sette opp en
lang kjede av årsaker som førte til at man traff og ble kjent
med akkurat den personen. Men ikke glem også alle de
"usynlige" (eller "små") hendelsene som også var med og førte
frem til at du traff akkurat den personen.
I
tillegg: Alt som skjedde som førte til at du traff og
ble kjent med denne personen (alle årsakene) førte ikke bare
til at du traff personen, men var også årsaken til uendelig
mange andre
hendelser. Dette kalles
"gjensidig avhengighet". Poenget
med alt dette er å få frem at alt henger sammen, alt som skjer
har en årsak, som igjen er årsaken til "neste øyeblikk" og så
videre. Det er altså uendelig komplisert, siden absolutt alt
griper inn i absolutt alt. Om vi antar at en guddom står bak,
vil jo denne guddommen også være en del av den samme
årsakskjeden, siden det guddommen gjør har en grunn (årsak),
som igjen er en årsak for neste øyeblikk og så videre.
Alternativet må være at guddommen på en måte står "utenfor".
Men en guddom som står utenfor loven om årsak og virkning kan
vel nettopp ikke "påvirke" eller styre verden noe særlig. På
bakgrunn av alt dette, ser vi at selv om vi kan se en grunn
til at en bestemt ting skjer, vil det også være uendelig mange
andre årsaker som vi ikke
ser. Den "meningen" man ser, vil altså være svært lite
komplett. For min egen del må jeg "innrømme" at også jeg
analyserer det som skjer - til tross for det jeg skriver
her :-) men det er av "praktiske årsaker" i vårt daglige liv.
Noe jeg tror er nødvendig for å kunne fungere i praksis. Mitt
poeng her er at man ikke "over-fortolker" alt som skjer,
men heller konsenstrerer seg om det som er viktig, nemlig å
praktisere kjærlighet og medfølelse, samt passe på å tenke
positive tanker (siden tanken kommer før handlingen, og
siden positive tanker da medfører positive handlinger,
vil altså positive tanker spre "godhet"), uansett
om det står en guddom bak eller ikke, uansett
om det er en større mening bak eller ikke,
uansett
om vi ser denne meningen eller ikke,
uansett
om vi forstår denne meningen eller ikke, og uansett
om vi får belønning i neste liv eller ikke. Om neste liv
finnes, da :-) Personlig tror jeg at vi gjenfødes inntil vi er
frigjort. Innen den såkalte Mahayana-retningen av buddhismen
er idealet at man frivillig
velger å la seg gjenføde også
etter at man er frigjort, for å bruke sin erfaring til å
hjelpe de som ikke er frigjort. Man "reiser" altså ikke før
"alle har det bra". Dette synes jeg er et fint ideal. Om vi
renser sinnet for "gift", "roer ned" sinnet gjennom
meditasjon, og praktiserer kjærlighet og medfølelse, tror jeg
dette er viktige bidrag til en bedre verden, og til å hjelpe
andre. Med kjærlighet mener jeg ikke å begjære noen, men kun
ønsket om at alle levende vesener må
oppnå/oppleve lykke og årsakene til lykke. Med medfølelse
mener jeg ikke at man går rundt og gir alle en klem, selv om
det kan være koselig det :-) men medfølelse er ønsket om at alle levende
vesener må oppnå/oppleve å være fri fra lidelse og
fri fra årsakene til lidelse.
Det er klart at en del
sammenhenger og følger ser vi jo på det daglige, praktiske
plan. Når jeg slår på PC'en, regner jeg med at den er klar til
bruk etter kort tid, for eksempel. Og om man tar en relevant
utdanning, kan man regne med å få en jobb etterpå. Det jeg har
forsøkt å belyse, er at man ikke overdriver fortolkningene av alt
som skjer, og av alt som kanskje kunne tenkes å ligge bak det
som skjer. Det jeg anbefaler, er at man ikke ser "høyere
hensikter" bak hver busk :-) Men at man rett og slett
bare gjør det man oppriktig (med sitt hjerte og sin
hjerne - altså balanse) mener er det riktige der og da, og er
fornøyd med det. Og skulle noe helt uventet skje, lærer
man jo selvsagt av det. Og vi lærer jo masse av det vi erfarer
og tenker, og av det vi leser (som er andres erfaringer og
tanker) .
Avslutningsvis vil jeg si om
dette emnet, at vi også her bør følge middelveien. Så selv om
jeg "advarer" mot å tolke for mye, betyr det ikke at man helt
bør la være å se meningen med det som skjer. Det finnes (tror
jeg) skapninger/entiteter/energier (eller hva man velger å
kalle det) som vi ikke kan oppfatte med våre "vanlige" sanser,
men som mange likevel kan "fornemme". Og disse
skapningene/entitetene/energiene virker og arbeider
i denne verden de også. Og de kan hjelpe oss, og vi kan
ha kontakt med dem. Noen ganger arbeider disse "bak
kulissene", som da kanskje kan gi en tilsynelatende "rar"
sammenheng i det som skjer (det som vi opplever). Så ja, det
finnes en mening, men poenget er at sammenhengene er svært
komplekse siden alt henger sammen. Så mitt (forenklede) motto
i denne sammenhengen, er: Se, lytt, observer, og ser du en
mening, så fint. Men ikke anstreng deg for å se den. Om du
ikke ser den, er det fint det også, bare du har gjort det du
mener er rikitg, og har fulgt hjertet ditt (og litt hodet også
- for husk balansen mellom hjerte og hode). Bare ikke grav deg
ned i fortolkninger eller overdriv disse, for det er lett å
"fortolke seg helt bort", og med sitt sinn "konstruere"
meninger som ikke er der.
Å strekke
strikken litt til
Om man for eksempel ser at man
har for lite tid (i forhold til det man gjerne vil gjøre) kan
for eksempel healing hjelpe deg til å "se klarere", slik at du
på den måten kan "få hjelp av healingen" til å planlegge og
systematisere/strukturere tiden din mer rasjonelt. Men jeg vil
ikke anbefale at man bruker det "slingringsmonnet" man da har
skaffet seg, til å påta seg enda flere oppgaver slik man igjen
kommer i en tids-skvis. Om man gjør det, kommer man tilslutt
tilbake der man startet - med "for liten tid" - men på et mer
"intensivt nivå". Man slites da enda hardere og er fremdeles
på grensen. Min oppfordring er å bruke den "ekstra tiden" man
får til å hvile, slik at man på en naturlig måte kan vinne krefter.
Det er selvsagt naturlig at man av og til kanskje må "ta i et
tak" og oppleve litt stress, men problemet kommer jo om
stresset blir det "normale", altså en vedvarende situasjon.
Man gjør hva man vil, men det er ikke hensikten med healing
(eller med andre tilsvarende metoder) å bruke den til å
"strekke strikken enda lengre", for å fortsette enda lengre på
den veien som i utgangspunktet førte til behov for healing. Om
man bruker Reiki som healingmetode vil man sannsynligvis også
"ser klarere" og på den måten forstår at det ikke er bra å
fortsette på den veien som gjorde at man trengte healing (det
er flere healingmetoder som har denne
egenskapen).
|