Jeg er Bianca Tjore, holder til i Oslo, og gjennomfører blant annet kurs i Reiki og utfører magiske seremonier. Utenom dette arbeider jeg som ingeniør i et medisinsk firma. Jeg har drevet med Reiki og magi i flere år, og har bakgrunn fra flere forskjellige Reiki-retninger.

Jeg har blitt oppfordret til å skrive mer om meg selv, noe jeg her vil prøve på. Så, her er en liten beskrivelse av "hvem" jeg er:

(Jeg har skrevet stoffet på denne siden i en litt "muntlig form". Det er korrekturlest, men det er ikke gjort noe forsøk på å holde fremstillingen og språket i en formell, gjennomarbeidet, og "boklig" form.))

Jeg ble ferdig utdannet som ingeniør for over 20 år siden, og før dette hadde jeg arbeidet i Forsvaret i flere år. Jeg har forsket, studert, og arbeidet som ingeniør etter dette, men har også alltid hatt øynene åpne for at "det finnes noe mer". Etter å ha tenkt, søkt, og "snust" lenge på hvordan jeg skulle gripe an dette med at "det finnes noe mer", kom jeg frem til at Reiki var en veldig fin "inngangs-port" til denne "andre verden". Reiki er jo et komplett og "gjennomarbeidet" system, og gir (blant annet pga innvielsene man får i Reiki) en veldig god "connection". Jeg søkte etter Reiki-kurs og fant Monica Tronds. Jeg følte sterkt for å ta kontakt med henne, og der tok jeg Reiki 1, 2, 3, og 4 (som er lærer-kurset) fra 2006 til 2007. Alle disse kursene studerte jeg sammen med Marit Uglehus , som jeg har hatt mye kontakt med siden. Men vitebegjærlig som jeg er, ville jeg studere videre, og jeg fant etter mye søking en magiskole i USA. Der studerte jeg i flere år magi, shamanisme, alkymi, jord-religioner, samt en del mindre emner. Dette var ganske slitsomt, og pensumet var omfattende, men det var likevel veldig givende, for dette var noe jeg hadde drømt om i flere år. Derfor fikk jeg styrke og drivkraft til å gjennomføre dette. Etter denne utdannelsen er jeg hvert år på retreat i USA sammen med noen av de jeg studerte med. I 2008 tok jeg Munay-ki-kurs , inkludert lærer-delen. I 2009 kom jeg ordentlig i kontakt med den tibetanske buddhismen, og fra 2010 begynte jeg å ta kurs i dette. Fra 2013 begynte jeg å studere (og praktisere) dette mer intensivt. Fra 2008 til 2010 fikk Reiki'en "hvile" litt, selv om jeg tok en tysk Reiki-retning (Reiki 1 til 4) i 2009. Og i 2010 gjennomførte jeg Reiki-retning fra Spania (spesielt grundig utdanning for Reikilærere, som gikk over ca 1 år, men som inkluderte alle Reiki-nivå) hvor vi også så på magiske og esoteriske emner i forbindelse med Reiki. Etter dette utviklet jeg et ganske omfattende kurs-opplegg for Reiki. I 2014 ble jeg kjent med Grethe Røsnes, og etterhvert begynte jeg et samarbeid med henne.

Den tibetanske buddhismen har gitt meg svært mye når det gjelder å forstå og følge "middelveien", samt en hjelp til å prøve å se verden slik den er, med åpenhet og uten konsepter. Alt dette gir en ekstra (og viktig) dimensjon innen Reiki, magi, og alle de andre emnene. Og ikke minst gir buddhismen mye når det gjelder kjærlighet og medfølelse.

Jeg tror også jeg kan si at jeg leser andre mennesker godt, selv om jeg hittil ikke i så stor grad har drevet med Tarot-kort "offentlig". Men litt blir det jo :-) Siden jeg i svært mange år har hatt litt redusert hørsel, særlig på det høyre øret, leser jeg også litt på munnen til de jeg snakker med. Dette har over mange år utviklet seg til at jeg leser mennesker mye mer på munnen enn øynene. Så jeg kan si at jeg har antenner, men er også godt jordet :-)

Som ingeniør og Reikilærer, magiker, osv, kjenner jeg svært godt til "begge verdener", både den fysiske og den åndelige.

I løpet av et langt og utforskende liv har man gjennom sin livserfaring opplevd både oppturer og nedturer. All kunnskapen og erfaringen fra Reiki, magi, shamanisme, buddhisme, Munay-ki, osv, har vært veldig nyttig også for meg selv, for å kunne stå støtt, eller for å kunne reise seg igjen om man faller. Det gir også en kontakt med, og kjennskap til, den indre styrke man har, som faktisk viser seg å være mye sterkere enn det man vanligvis tror.

Jeg har på en del av min vei ikke vært så opptatt av å ha elever, siden jeg ville studere mer, og lære. Etter hvert hadde jeg noen elever sammen med andre, men nå har jeg "egne" elever. Jeg håper at jeg i fremtiden kan treffe andre lærere som jeg kan samarbeide med, og gjerne både undervise og studere videre sammen med. Selv om jeg er lærer, og har vært det en stund, kommer jeg også alltid til å være en ivrig studerende - for man kan aldri bli utlært. Både innen nye felt, gå videre innen Reiki, magi, buddhisme, osv, samt fordype seg videre innen forbindelsen mellom den fysiske og den åndelige verden.

Vi som går denne "veien" har virkelig erfart disse kreftene, de er høyst virkelige og levende. Vi vil ikke "holde" på dette, men gjerne undervise (og behandle) og ikke "holde dette for oss selv". 

Om du har orket å lese så langt, sier jeg: Hjertelig velkommen til det jeg kan tilby.

Og om du nå orker å lese videre, vil jeg forklare litt om hva mitt eget ståsted er.

Om du for eksempel går på et førstehjelpskurs, spiller det (vanligvis) ingen rolle om instruktøren har samme (for eksempel) politiske oppfatning som deg selv eller ikke. Når det derimot gjelder kurs og praksis i mer åndelige retninger, tror jeg at mange vil være mer komfortable om ens eget "åndelige grunnsyn" ikke kolliderer for mye med læreres eget. Hva tror egentlig læreren selv på? Kanskje læreren ikke tror på noen ting? Siden læreren her (altså jeg selv) underviser i både Reiki, magi, Munay-ki, og også studerer buddhisme, hva praktiserer egentlig læreren selv? Bare en av retningene, noen av dem, eller alle? Så, hva er mitt eget ståsted, og hva praktiserer jeg egentlig?

Jeg praktiserer både Reiki, Munay-ki, magi, og tibetansk buddhisme (inkludert stillhets-meditasjon, innsikts-meditasjon, praksis, og mantraer), da det ikke er noen "kollisjon" mellom disse. Innen Reiki trenger man ikke tro på noe spesielt åndelig, og særlig ikke innen buddhismen (om man ser på buddhismens kjerne). Men hverken Reiki-praksis eller buddhistisk praksis er til hinder for å tro på noe åndelig. Det lar seg kombinere helt uproblematisk. Det er nok verre å praktisere Munay-ki uten å tro på noe åndelig, da Munay-ki er en shamanistisk retning. Og "ikke-åndelig" shamanisme høres ikke særlig virksomt ut i mine ører. Når det gjelder magi (og dette høres nok utrolig ut i manges ører) går det fint an å praktisere magi uten å tro på noe åndelig. Grunnen er at magi omhandler konkrete krefter, og elementene luft, ild, vann, og jord. Men det er nok svært uvanlig med magikere som er "ikke-åndelige". Noe av grunnlaget i den magien jeg praktiserer er nettopp "connection", men det er mer enn det selvsagt. Så ja, jeg tror at det finnes "åndelige vesener" som ikke kan oppfattes med våre vanlige sanser, men som vi likevel kan føle og kommunisere med, med våre mer "åndelige sanser". Jeg kommuniserer med disse. Jeg tror også på Jesus Kristus, og at han kan frelse de som tror på ham og følger hans vei. Men jeg tror også at det finnes flere veier. Buddha viste oss en vei til oppvåkning (frigjøring). Selvom kristendommen og buddhismen har helt forskjellig filosofisk basis, har likevel metodene som foreskrives mange likheter (om man ser bort fra alt det "overflatiske" og heller går til kjernen av budskapene). De viktigste metodene her er kjærlighet og medfølelse. Innen buddhismen definerer man kjærlighet som ønsket om at alle levende vesener må oppnå/oppleve lykke, samt årsakene til lykke. Medfølelse defineres som ønsket om at alle levende vesener må oppnå/oppleve fravær av lidelse, samt fravær av årsakene til lidelse. Hans Hellighet Dalai Lama har sagt at det ikke er så farlig hvilken religion man følger, bare man praktiserer medfølelse. Men jeg må understreke at kristendom og buddhisme ikke er like (og det filosofiske grunnlaget er altså svært forskjellig), men de har altså mange likhetstrekk i de praktiske metodene som foreskrives. Selv forsøker jeg å være vennlig og hjelpsom, men jeg har også blitt mer bevisst angående det å ta vare på meg selv (dette er noe av min egen lærdom, ganske mye av den faktisk). Ellers kan man gå til grunne, og da kan man ikke lengre være til hjelp for andre. Når man innen buddhismen har utført en praksis, sier man "må dette være til nytte for alle levende vesener", og det er inkludert en selv . Man bør ikke glemme seg selv, selv om man hjelper andre.

Da vet du litt mer om hvem jeg er og hva jeg står for.

Om du har orket å lese så langt, er jeg imponert :-) Og så avslutter jeg (nok en gang) med: Hjertelig velkommen til det jeg kan tilby.

Om du vil lese mer om mine betraktninger og synspunkter om utvalgte emner, kan du lese det her. Jeg sier absolutt ikke at det jeg skriver er riktig, og absolutt ingen fasit for andre, men det er altså slik jeg subjektivt ser det fra mitt ståsted.